Dette kan for eksempel være: musarm, golfalbu, hekseksudd, skiveutglidning, nakkehodepine, innklemning i skulder, slimpose betennelse eller på det medisinske språket - lateral epicondylitt(algi), medial epicondylitt(algi), lumbago, prolaps/protrusjon, cervikogen hodepine, Impingementsyndrom, bursitt.
Videre kan undersøkelsen avdekke om det kan være grunnlag for videre undersøkelser som feks MR,CT,RTG,Blodprøver. Eller om det ikke er grunnlag for videre undersøkelser. Dette vil du isåfall bli informert om.
Deretter igangsettes behandling basert på anamnesen, de generelle og spesifikke undersøkelsene og den mest sannsynlige diagnosen.
I første instans settes det en «preliminær» diagnose. Den er til enhver tid gjenstand for kritisk vurdering og kan endres underveis, men er den mest sannsynlige diagnosen til enhver tid. Behandlingen baseres på denne, frem til noe annet skulle kreve en endring av diagnose og tilnærming til behandling. Videre defineres differensial diagnoser- dette er diagnoser som med mindre sannsynlighet også er relevante. I løpet av behandlingens gang og effekten av behandlingen revurderes diagnosen slik at en differensial diagnose kan bli mer aktuell med tiden. Avhengig av effekten av behandlingen.