Dette er et tema som jeg alltid har brent litt ekstra for, dette fordi det fysiske og det psykiske henger i veldig stor grad sammen med hvordan man har det. Som naprapat blir man fort en samtaleterapeut i tillegg til at man behandler manuelt. Det er nesten ikke til å unngå å komme inn på flere aspekter av livet enn bare selve smerten i seg selv når man jobber med menneskers fysiske smertepunkter.
Jeg vil bare understreke at vi ikke prøver å være psykologer, og det er heller ikke meningen med dette innlegget, men heller å vise hvordan alle disse faktorene henger sammen.
Kroppen vår strever alltid etter en balanse, eller en homeostase som det så fint heter på fagspråket. Og det er nervesystemet våres regulerer dette gjennom det som heter sympaticus (fight or flight) og parasympatikus (rest and digest). Denne reguleringen skjer i hovedsak av seg selv, og er ingenting vi egentlig trenger å tenke på. Hvis vi lever ett optimalt liv, og gir kroppen det den trenger. Hvis vi derimot over lengre tid sluttet å høre på kroppen, eller opplever traumer som er vanskelig å håndtere så kan sympatikus eller parasympatikus komme i ubalanse.
Blir man utsatt for fare, f.eks blir jaget av en bjørn så går man inn i ett sympatikuspåslag, det vil si at kroppen aktiverer det den trenger for å komme seg unna faren, slik som at pupillene våres utvides, vi produserer mer svette, muskulaturen aktiveres, hjertefrekvensen og pustefrekvensen øker.
Samtidig som den deaktiverer de funksjonene i kroppen som ikke er nødvendige å fokusere på, slik som å føle på at man må på toalettet, eller at man er sulten og trøtt. Her handler det om overlevelse. Når faren er over, slås parasympatikus på og roer kroppen igjen, slik at man får hentet seg inn igjen før neste faremoment. Først da kan man føle på at man er tissetrengt eller sulten igjen.
I dagens samfunn er det sjeldent av vi blir utsatt for en slik fare, det kan skje, men ikke på en daglig basis slik som før i tiden. Nåtidens faremoment er faktisk stress. Er man veldig stresset, sover lite, er på vakt hele tiden, så går man rundt med ett litt konstant sympatikuspåslag.
Symptomer på dette kan være magesmerter, dårlig fokus, dårlig hukommelse, svimmelhet, hodepine, dårlig
søvn, høye skuldre, men ikke minst smerte. Og det er her vi naprapater kommer inn i bildet. Mange kompenserer dårlig søvn med koffein eller sovetabletter, magesmerter og hodepine med smertestillende, dårlig fokus og hukommelse med å jobbe mer, men ofte kan man ikke kompensere for smerten som kommer i rygg og nakke. Og derfor tar de seg en tur til naprapaten.
Etter en grundig anamnese, merker vi fort i undersøkelsen at kroppen er i ett sympatikuspåslag. Muskulaturen i ryggen og nakken er ofte i helspenn, og man er veldig berøringsøm over disse områdene. Vi merker også fort om det er låsninger i ryggraden som er med på å skape mindre bevegelighet og leddsmerter. Noen muskelknuter (triggerpunkter) skaper også stråling til hodet i form av hodepine, eller ut i armene. Noen muskelknuter gir også strålinger mot brystet. Vi kan også kjenne at hovedpustemuskelen, diafragma, er spent. Hvis det ikke har kommet frem før nå at pasienten er stresset, så vet vi det i alle fall etter undersøkelsen.
Behandlingen fra vår side er å løsne opp i disse knutene og låsningene. Dette er ofte ganske vondt mens det står på, men veldig behagelig etter behandlingen. Mange sier at de kjenner seg 1000kg lettere og at de nå kan senke skuldrene og puste lettere. Mange sover som en stein etter en slik behandling. For meg som naprapat er det også viktig å gjøre pasienten oppmerksom på hva det er som skapte denne problematikken i utgangspunktet, som i dette tilfellet er stress som gir sympatikuspåslag og som har ledet til smerte i rygg og nakke. Noen er veldig klar over dette fra før av, mens noen faktisk ikke visste at alt dette henger sammen. Hvis pasienten ønsker å ta tak i dette så går vi videre med øvelser, råd og rutiner som kan være med på øke parasympatikus i kroppen, og som kan være med på å stoppe den negative spiralen. Dette kan jeg skrive mer om en annen gang.
Hvis pasienten ikke ønsker å ta tak i det, (ikke har tid), så kommer de tilbake neste gang de har vondt, og da fortsetter spiralen igjen og igjen til de faktisk tar tak i det. Det er også forøvrig dette som er grunnen til at mange mener at våre behandlinger bare funker der og da, men at det alltid kommer tilbake igjen etter en stund. Det er nettopp fordi man ikke endrer på årsaken til smerten.
Kontakt oss for mer informasjon eller for å bestille time.
